Textopia: Experiments with Locative Literature
textopia is a design experiment situated in humanist media studies, and based on a simple idea: Making it possible for someone who is walking through the city with a mobile phone to listen to literary texts which talk about whichever place she is walking by. The aim of this exercise has been to explore the relationship between places and literary texts – not just what the relationship is and has been, but what it can be in the new medium. Inspired by the ideas embedded in hermeneutics, open source philosophy and agile software development, I have outlined a methodological approach that I call "agile media design". In the course of the practical process I have ialso dentified three key principles for locative media design, summed up in the "G-P-S" model: Granularity, Particiation and Serendipity. Together they describe the unique characteristics of designs like textopia – a category I call "annotative, locative media". The textopia system is a hybrid approach which combines an interest in desveloping open, participatory media with literary analysis of the contributed texts – as well as theoretical and conceptual arguments about the nature of locative media. A commissioned work has been created for the Oslo International Poetry Festival. My literary analysis points to two features that may constitute key characteristics of this "locative literature": A strong deictic effect when directly addressing the reader as "you" – and a strong focus on counterfactual description and the invocation of absences. In further attempts at facilitating participation, a concept for doing creative writing as a game has been developed in order to integrate a playful exploration of the urban environment with the act of writing locatively. This is seen in relation to Jane McGonigal's work on creativity and community in ubiquitous games.
tekstopia er et humanistisk, medievitenskapelig design-eksperiment som er basert på en enkel ide: Å Gjøre det mulig for brukere med mobiltelefoner med innebygd GPS å gå gjennom byen mens de hører litterære tekster som handler om de stedene de går forbi. Gjennom dette praktiske forsøket har jeg utforsker forholdet mellom steder og litterære tekster – ikke bare hva dette forholdet er og har vært, men hva det kan bli i det nye mediet. Inspirert av hermeneutikken, åpen kildekode-tankegang og smidige metoder innenfor programvareutvikling har jeg formulert en metodisk tilnærming som jeg har kalt "smidig mediedesign". I løpet av denne prosessen har jeg også identifisert tre prinsipper for design av lokative media, oppsummert i "G-P-S"-modelen: Grovkornethet, deltakelse og vilkårlighet. Sammen beskriver disse tre nøkkelordene det som er unikt ved systemer som tekstopia – som jeg plasserer i den selvlagde design-kategorien annotative, lokative media. Tekstopia-systemet er en hybrid tilnærming som kombinerer en interesse i å utvikle åpne, deltakende medier med litterære analyse av de innsendte tekstene – samt teoretiske og konseptuelle diskusjoner rundt design av lokative media. Vi har laget et bestillingsverk for Oslo Poesifestival. Min litterære analyse av dette peker på to nøkketlrekk ved denne "lokative litteraturen": En sterk, deiktisk virkning av å henvende seg direkte til leseren – og et sterkt fokus på kontrafaktiske beskrivelser og fremmaning av det fraværende. I et forsøk på å legge bedre til rette for deltakelse har jeg utviklet et konsept for å gjøre kreativ skriving om til et spill, for å knytte den lokative skrivesprosessen sammen med en lekende utforskning av byrommet. Dette diskuteres i forlengelsen av Jane McGonigal's analyse av kreativitet og samhold i "ubiquitous games"-fenomener.
